Sarumseden

Sarumseden er den mest utbredte religionen i Mådreheim. Den tilber Sarum den Store som en guddom, og søker å følge hans eksempel. De ser også det hellige Gangbal -ritualet som hellig, og i forlengelsen av det, anser de også Erakna-dynastiet som en hellig tidsperiode i Mådreheim.  

Historie

Tilbedelsen av Sarum startet under Markar Erakna den Stores regjeringstid. Enkelte innbyggere i Hemhol begynte å blote til Sarum før de skulle ut i krig, og tegnet en "S" i pannen. Det var da allerede blitt hevdet at Sarum var av guddommelig avstamming, noe Markar ikke skal ha avkreftet.   Senere, under Sashmer Erakna begynte kultmedlemmene å samles i noen huler i Hemskruna-fjellet. Dette ble senere et valfartsted for kultmedlemmer, og historiene om Sarum begynte å bli risset og malt på veggene i hulen. Dette var opprinnelsen til det som senere ble Hulekatedralen.   Senere herskere i Erakna-dynastiet befestet denne nye religionen, og etter hvert ble det store Sarumstemplet i Hemhol bygget, under Juno Erakna.   Det var derimot først under kong Vanlande at det ble påbudt for alle innbyggere i Mådreheim å delta i tilbedelsen, og dermed var den blitt statsreligion.   Under Vardrott-dynastiet ble Gangbal avskaffet, og Vardrott-kongene hevdet å ha vunnet den "siste" gangbal, ved å utslette hele Erakna-dynastiet. De godtok likevel Sarumseden som rikets religion, da de så det som samlende for folket. Sarums prester ble likevel aldri helt fornøyd med denne ordningen. Vardrott-kongene brakte med seg Diothisk gudetro til Mådreheim, og når de ulike stammene ble tildelt ulike landområder å herske over, bredte denne troen seg, spesielt i de sørlige og sør-østlige distriktene. Sarumseden stod likevel desidert sterkest i vest og nord.   Sarumseden fortsatte å være Mådreheims største religion, frem til Keiser Vermel gjorde alle religioner forbudt, utenom keiserkulten.  

Ideologi

Den sterkes rett Sentralt i Sarumseden ligger tanken om den sterkes rett. Evnen til å ha, ta og holde noe, regnes som bevis for at dette rettmessig tilhører en. Dette gjelder da spesielt folkets ledere, og enhver leder må bevise at han/hun makter å nedkjempe eventuell konkurranse for å kunne regnes som en rettmessig leder. Tanken om den sterkes rett har også noen steder ført til at familien setter barna sine opp mot hverandre, og gir de bare nok mat til at noen få kan overleve. Slik håper de at de barna som er "verdige" livet, skal nedkjempe de andre. Denne praksisen er ikke utbredt, men kan sees i noen områder.   Hellig handling Sarums tilhengere ser på handling fremfor ord som en hellig plikt. Sarums handlinger, særlig hans evne til å samle riket, ses som guddommelige tegn på styrke og rettferdighet. Derfor vektlegger religionen handlingens hellighet. Å vise styrke gjennom gjerninger – enten i kamp, styresett eller skapelse – er sett på som en måte å ære Sarum på.   Trellens dom I Sarumseden finnes en tro på at svakhet og nederlag er en form for guddommelig straff. De som taper i strid eller mislykkes i å hevde sin rett, blir ansett som dømt av Sarum. Dette kan forklare hvorfor Mådreheim ser med forakt på svakhet, og hvorfor slaveri eller underkastelse blir sett på som en naturlig orden for de beseirede.   Livets kamp Det hellige Gangbal-ritualet speiles i dagliglivet. Sarums tilhengere tror på en "livets kamp," der alle mennesker må møte prøvelser som Sarum sender dem for å bevise deres verd. De som seirer, får guddommelig anerkjennelse, mens de som feiler, er ment å tjene de sterkere.   Sverdenes velsignelse Våpen har en rituell betydning. Et sverd eller øks kan være både et redskap for kamp og en hellig artefakt, velsignet gjennom seremoni og brukt som symbol på Sarums styrke. Disse våpnene brukes i ritualer som Gangbal eller ved kroninger.