Keiser Vermel

Keiser Vermel er en av Penta Rehinas mest fryktede skikkelser. Han erobret mesteparten av Penta Rehina, og var kjent som en hard og sadistisk hersker. Han var brutal, men også effektiv. Ingen har noen sinne hersket over et så stort område som Den Røde Keiser.   Hans keiserdømme endte i kamp mot opprøreren Ezer av Ghundulene. Han ble dømt i Shaoi Spea til 30 års tvangsarbeid, men ble drept i fangenskap.   Som ung gutt ble han tatt som slave en eller annen plass rundt Årekanalen. Han ble fraktet med et Adenérsk skip til Adenér. På skipet fikk han kallenavnet Reka, på grunn av hans røde hår. Dette var det første navnet han fikk. På grunn av sin puslete og sykelige fysikk, og en voldshendelse på skipet, ble han kastet av skipet da det passerte havnebyen Sattos. Her ble han reddet fra å drukne, og ble brakt til Pinzales-huset. Her tok Maréa Pinzales ham inn blant sine unggutter, som hun trente opp til å bli leiesoldater.   På grunn av at han var så puslete, klarte ikke Reka å henge med på treningen, og Maréa tok ham inn som hustjener. Her ble hun etterhvert glad i ham, og lærte ham å lese og skrive. Etter hvert som han vokste opp, deltok han mer og mer i treningen, og ble etterhvert en kompetent soldat. Maréa begynte også å bruke han som personlig assistent og livvakt, og han fulgte henne tett på mangen forretningsreiser. Maréa så ham etter hvert som sin egen sønn, og lot ham etter hvert bruke Pinzales-navnet. Hun gav ha også navnet Vermel, så han ikke skulle kjemme ut familienavnet med navnet "Reka". Vermel fikk også en ledende rolle blant leiesoldatene.   Vermel Pinzales ble etter hvert en beryktet kaptein på Pinzales-skipet, og kjempet i mange slag for Forbundet. Dette gjorde Maréa svært rik, og hun ble berømt i Adenér som eieren av de beste soldatene Forbundet hadde å by på. Vermel ble kjent for det røde håret sitt, som han farget ytterligere blod-rødt. Etter hvert hadde Maréa tre fulle skip med soldater, og Vermel fikk tittelen som Kommandør over Pinzales-flåten.   I oppløpet til Borgerkrigen i Mådreheim, løsrev flere byer langs den nordlige delen av Årekanalen seg fra Mådreheim. Kulturelt sett var disse byene svært ulike resten av Mådreheim, og de hadde sett seg lei på de høye skattene. Forbundet hjalp dem med løsrivelsen, i håp om at disse bystatene kunne danne kjernen av en ny stat, regjert av Adenérforbundet. Da bystatene takket nei til dette, etter løsrivelsen, sendte Forbundet inn soldater for å erobre områdene. Vermel fikk ansvar for å innta byen Sóla. Dette gjorde han ved å først infiltrere byen, og overtale byens slaver til å gjøre opprør. Han fortalte dem at Forbundet støttet deres frihet, og at de ville støtte opprøret. Han smuglet inn en mengde våpen, og snart brøt det ut opptøyer og kaos i gatene. Etter en stund, gikk Pinzales-styrkene i land og inntok den svekkede byen. De frigjorte slavene hyllet Vermel som deres Frigjører, som ble hans nye kallenavn.   Som takk for at han erobret Sóla, utnevnte Forbundet ham til Guvernør over Sóla. Han utnevnte derimot et råd, bestående av frigjorte slaver, som skulle herske sammen med ham. Han øynet mulighetene frigjøringen av slaver kunne gi ham, og fikk etter hvert rådet med seg på å frigjøre de andre nærliggende byene også. Han inkluderte ledere fra disse byene i rådet sitt, som etter hvert fikk navnet Soloppgangens Liga.   Disse handlingene gjorde Forbundet opprørt, men Guvernør Vermel Pinzales fikk i stor grad holde på som han ville, da disse byene representerte en enorm skatteinntekt for Forbundet.   Soloppgangens Liga ble etterhvert brennende opptatt av frigjøring, og Ligaen erobret etter hvert også Róses og Espirit også.   Da Ligaen etter hvert ønsket å løsrive seg fra Forbundet, og sluttet å betale skatt, satte Forbundet opp en handelsblokade. Vermel øynet muligheten, og fikk lederne i alle byene drept, og skyldte på Forbundet. Han satte inn nye ledere som han visste støttet ham personlig. Deretter fikk han seg selv erklært som midlertidig diktator, for å beskytte Ligaen mot Forbundet. Forbundet undervurderte styrken i Ligaens styrker, og blokaden ble brutt, og Forbundets skip ble tatt som krigsbytte. I løpet av noen uker erobret Ligaen også de nordlige byene i Takaria. Slik kunne de skattelegge alle som passerte gjennom Årekanalen. Dette økte Ligaens makt betraktelig.   Spenningene mellom Ligaen og Forbundet økte betraktelig på grunn av disse skattene, og til slutt ble det åpen væpnet konflikt. Flere sjøslag i Årekanalen fant sted, men Vermel allierte seg med Anklav-ordenen, og fikk forterkninger derfra. Anklav-ordenen så dette som sin mulighet til å få monopol på handel rundt Gullsjøen. Ligaen invaderte Adenér, og beleiret Forbundsbyen, som etterhvert gav opp. Støttet av militæret lot Vermel seg krone som konge over Adenér, og som første-konsul av Forbundet. Vermel var nå konge, første-konsul og diktator. I kraft av dette gav han det nye riket sitt navnet Det Røde Riket, og gav seg selv tittelen keiser.   Keiser Vermel erobret senere sørkysten av Mådreheim, og senere også Markland og Øversal. Her møtte han Svartemunn og Azor "Tårnet", som skulle bli beryktede generaler i hans tjeneste. Svartemunn lærte ham dessuten en del av sine svartekunster, som Vermel brukte flittig til overtalelse og tortur.   På sitt største omfattet Det Røde Riket; (Fra vest til øst) Adenér, Mådreheim, Klippsøyene, Takaria, Det Frie Land, Jaäi, Dioth, Rahath, Bolsokov, og deler av Rishi og Krotjin.   Herredømmet hans falt da et opprør i Bolsokov utløste en borgerkrig, som kastet ham fra makten. Han gjorde et forsøk på gjenerobring fra Takaria, men ble slått i slaget ved Sicero.