Mådres politiske system

Mådres politiske system bærer preg av å ha blitt til over tid, hvor borgerkriger, maktspill, religioner og handel har påvirket hvordan ansvar og makt fordeles. Selv om Vardrott-kongen i Øversal hersker over kongeriket i navnet, er den reelle makten i virkeligheten fordelt ujevnt utover.  

Maktfordeling

Kongen har siste ord i alle spørsmål som sendes til ham. Men i Mådre er det bare i sjeldne tilfeller at spørsmål sendes til kongen. I religiøse spørsmål er det Øverspresten i Hemhol, eller volvene i Volvskog som har øverste autoritet. I lokale rettslige konflikter er det baronene, og klan-lederne som avgjør, og internasjonale spørsmål må stort sett drøftes i Høyesterådet. I de sørlige delene av Mådre er Bonderådet blant de mektigste organene, og i spørsmål om handel er det Adenérforbundet som stort sett får siste ordet, selv dette ikke er en del av Mådre.  

Høyesterådet

Sammen med kongen er det Høyesterådet som sitter øverst på rangstigen i Mådre. Dette er et råd sammensatt av noen av de mektigste menn og kvinner i Mådre. Rådet består av Kongen og/eller Dronningen, Landsherren (Bonderådets representant), Øverstepresten for Sarumseden, Myntherren (Økonomi og handelsminister), Storhøvdingen (Den øverste autoriteten blant Fygg-Doshere), Spionmesteren og Feltmarskalken. Høyesterådets medlemmer holder seg stort sett i Øversal.  

Bonderådet

Bonderådet er en samling av de mektigste frie bøndene i Aldar, Sør-Fell og Markland. Deres valgte leder kalles Landsherren. Dette rådet stammer fra de bøndene som gjorde motstand da Itirhit Vardrott invaderte Mådre, men som senere ble forsont med kongen, mot at de fikk skattelette, medbestemmelsesrett i saker som angikk dem, og en plass ved høyesterådet.  

Baronene

Baronene er ledere av mektige familier som har fått tildelt et spesielt styringsansvar av kongen. De kontrollerer gjerne byer og/eller distriker, hvor de krever inn skatt, har leidangsrett, og dømmer i rettsaker. Baronene har også fått tildelt arverett, slik at tittelen og ansvaret går i arv i familien. Baronen svarer direkte til kongen, og må fra tid til annen besøke Fanghar for å avlegge regnskap. De betaler også selv skatt til kongen.  

Klanene

Lederne for Mådres klaner har på mange måter samme funksjon som baronene. Forskjellen er at klanene og stammene har økt egenråderett, har skattefritak, religionsfrihet, og leidangsfritak. Forholdet mellom klanene og kongemakten ligner mer en allianse enn et herskerforhold, og stammer helt tilbake til Erakna-dynastiets erobringer.  

Militær organisering

Mådres militære styrker er organisert i et system som forsøker å ivareta både kongemaktens dominans og de adeliges selvbestemmelse i egne områder. Det er derfor organisert slik at kongemakten har direkte kontroll over noen få militære enheter, mens de adelige får lov til å opprettholde egne hærer.  

Blodshirden

- Høyesterådet rår over en enkelt liten avdeling, som til gjengjeld er ganske mektig. Dette er Blodshirden, som fungerer som livvakter for kongen og rådet, og som diplomater og meglere. Kongen rår altså ikke direkte over disse selv. Blodshirden består av håndplukkede elitesoldater, og er fryktet og respektert i hele riket.   Blodshirden har sverget å beskytte tronen og freden, og vil derfor beskytte enhver som sitter på tronen, dersom denne personen også har freden som mål. Blodvakten er alle spesielt utvalgt for sine ferdigheter, som for eksempel Azor Ghundulen, som var utvalgt for sine utmerkede lederegenskaper og sine finslipte sverdkunster, eller Svartemunn som var utvalgt for sin kunnskap om alkemi. Medlemmene i blodvakten bruker mye tid på kamptrening. De trener ofte flere ganger om dagen, og er høyt verdsatt og respektert i landet. De blir holdt til en svært høy moralsk standard, og kan møte harde straffer dersom det blir oppdaget moralske feil hos dem. Derfor blir de ansett blant befolkningen for å være ærverdige og gode mennesker.   På grunn av sin høye status, høye moral og utmerkede egenskaper, har de derimot svært frie tøyler. De høster en stor grad av tillit fra kongen, og det er flere lover de er unnlatt å følge. I tillegg til å være kongens livvakter brukes de ofte som forhandlere og spioner, og kan ofte fungere vel så mye som politikere i Mådre.  

Borghirden

- Borghirden passer alle kongens eiendommer, og fungerer delvis som livvakter. De vokter alle eiendommer som ligger direkte under kongemakten. Blant annet Fanghar og Volvskog, men også feriepalasser, borger og fengsler.  

Den Kongelige Krigsflåte

- Kongemaktens viktigste avdeling er Den Kongelige Krigsflåte. Dette er kongens profesjonelle krigsflåte, som består av soldater fra mange forskjellige adelige familier. Flåten er ikke stor, for at ikke kongemakten skal bli for mektig, men har likevel slagkraft i at den til enhver tid er klar for å seile ut. I fredstid ligger den i Fordumsfjorden, nær Ledenby . I krigstid blir den ofte sendt til Opperå eller Øyvik. Alle adelige familier plikter å forsyne denne flåten med våpen, skip og soldater.  

Private hærer

- De adelige familiene (Baronene, stammelederne, og klanlederne) har tillatelse til å holde egne hærer, men antallet soldater kan aldri overstige antallet soldater i Den Kongelige Krigsflåte. Noen av baronene har i tillegg leidangsrett, og kan kalle ut denne i sine områder.  

Leidangen

- Mådre er delt opp i ulike leidangsterritorier. Hvert territorie ledes av en baron med leidangsrett. Baronene kontrollerer Leidangen i sine områder. Dette er en hær av vernepliktige, og kan kalles ut ved behov. Dette er den største hæravdelingen i hele Mådre i antall soldater, og består av hundrevis av skip. Leidangen kan kalles ut denne etter baronenes eget ønske, men kan aldri nekte å kalle de ut hvis kongen befaler det, og leidangen kan aldri rettes mot kongens ønsker. Leidangen kan heller ikke kalles ut mer enn én gang i året, og i maks tre måneder om gangen.   Ethvert distrikt i Mådre er pliktige til å opprettholde et visst antall krigsskip, med forsyninger, våpen og mannskap, til enhver tid. Hvor mange skip det er snakk om varierer med folketallet, og skipene skal spres ut langs kysten slik at ikke flåten kan bli ødelagt av for eksempel sabotasje eller brann. Ethvert skip skal ha minst 30 soldater, med skjold, spyd, kniv og øks/sverd. Skipet skal ha forsyninger til tre måneder.  

Byvakten

- Alle byer i Mådre har tillatelse til å organisere en byvakt, som skal holde orden i gatene, og begrense kriminalitet. De kan også delta i forsvaret at byen dersom den er truet.