Borgerkrigen i Mådreheim

Borgerkrigen i mådreheim var en lengre periode med politisk ustabilitet og væpnede trefninger mellom de som støttet Vardrott-dynastiet, og de som støttet Det Hellige Blodsbånd, ledet av Gyda Grisson. Konflikten brøt ut etter en lengre tid med misnøye og mistillit til kongemakten.   Kongeriket mådreheim var i mange år blitt plaget av den store Landødepesten, som hadde lagt hundrevis av gårder øde, og tømt byer for folk. Det var mangel på mat og sikkerhet for folk flest. Flere områder var plaget av plyndrere og pirater, og kongemakten hadde gjort lite eller ingenting for å stoppe dette, mest fordi kongemakten selv var lammet. Da landets fiender så at landet lå radbrukket, benyttet de muligheten til å kare til seg områder, og mådreheims grenser ble innskrenket. Flere adelige familier tapte viktige og innbringende handelsområder, og vendte seg til kongemakten for å få støtte til gjenerobring. Igjen var kongemakten passiv. Spesielt Grisson-familien, som hadde gjort seg rike på de viktige landområdene sine på Ana Pola tapte svært mye da Forbundet hjalp denne øya å løsrive seg. Uten hjelp fra kongen kunne ikke Grisson-familien ta dette tilbake. Dette ble utslagsgivende for hvorfor Gyda Grisson oppsøkte sine slektninger i Klan Rafner, og ba om en allianse. På en religiøs feiring for medlemmer av Dragekulten i Horg, egget hun familiene der til opprør. Mange sluttet seg til saken.   Tidlig i konflikten som deretter brøt ut, erobret Grisson-styrkene Ledgard. Raskt etter dette gikk Yrjóla-familien over på Grisson sin side etter et ekteskap, og sikret dermed nordkysten for Grisson-styrkene. Da Rafnerklanen plyndret kongsmark, klarte ikke kongemakten å respondere sterkt nok på okkupasjonen av Ledgard, og Grisson fikk befestet dette som sin nye hovedstad. Grisson kontrollerer nå mesteparten av Vestfylkene, som gir de nødvendige ressursene for å opprettholde krigsinnsatsen.   For å holde Drápi-stammen og Brokkenborg-slekten utenfor konflikten, allierte Gyda Grisson seg med Værskadlinger. De begynte å systematisk plyndre Gilsmark og Sydmark, og kongemakten fikk derfor ikke militær hjelp herfra.   Etter hvert vinner Det Hellige Blodsbånd svært mange slag, og får etter hvert også støtte fra Gokkenheim familien. Deres penger og militære utstyr utgjør en betydelig forskjell i konflikten.   Yrjóla erbrer de nordlige delene av Vestfylkene, men brenner og plyndrer de fleste gårdene der. Området er nå kontrollert av Det Hellige Blodsbånd, men representerer også en enorm tapt inntekt. Krigsinnsatsen vil dermed bli forsinket.   Det blir etter hvert klart at Grisson Matriarkene ikke har mulighet til å betale Værskadlinger for innsatsen deres. Værskadlingene vender seg derfor mot Grisson, men mens det ennå er vinter, sender Grisson soldater og angriper Værhall. Fortet blir inntatt og brent, skipene blir konfiskert, og alle krigsfanger blir henrettet.   Fortsettelse følger....