Den Gamle Sed

Den Gamle Sed, eller Den Gamle Veien, er samlebetegnelsen for den gamle doshishke gudetroen, som fortsatt blir praktisert i noen deler av Mådreheim, spesielt i Fedrefjellene og Diothfjellene. De vanligste gudene er Medelre, Rampygg, Ramparni og Rampiding. Litt mindre vanlig er tilbedelsen av Gulla og Villa, som av noen klassifiseres mer som ånder, gjenferd eller demoner. Noen steder dyrkes de likevel som guder.   Noen religionshistorikere mener at Rampygg, Ramparni og Rampiding opprinnelig er samme gud, men som har utviklet ulike kultskikker og uttale, og senere blitt annerkjent som separate guder. Andre har også ment at disse tre, sammen med Medelre, opprinnelig var stamfedrene for Fygg-Dosherne og Kann-Dosherne.  

Guddommer

Medelre Slettenes, gjeternes og gårdenes gud. Medelerean er far og mor til Rampok, Rampor og Rampera. I sin herreform tar han form som en enorm vær med åtte horn. Som kvinne tar hun form som en hvit rev med vinger.   Rampygg Rampygg er Ramparni tvillingbror, og de tar begge form som ørner. Rampor er byenes og byggernes gud.   Ramparni Ramparni er Rampyggs tvillingsøster, og de tar begge form som ørner. Rampok er skogenes, rovdyrenes, elvenes og jegernes gud.   Rampiding Rampiding er Rampygg og Ramparnis delvis funksjonshemmede lillebror. Han er sjøens, havets, fiskenes og sjømennenes gud.   Gil og Vil En kvinnelig demon som tilbes av Mådreheimss fjellstammer. Hun har ingen rygg, men heller to fremsider med ulike personligheter. Samme vesen, men ulike essenser. Gil er en vakker, ung kvinne, med visdom, lekenhet, overdødige velsignelser og flørting. Vil er en sadistisk og bitter gammel kvinne som deler ut forbannelser.  

Navnetradisjon

De som følger den gamle sed tror at forfedrenes sjeler, kraft og påvirkning lever videre i 3 generasjoner etter at de dør. De tror at jo mer oppmerksomhet, hengivenhet og tilbedelse de får i denne perioden, jo større kraft har de. Etter disse tre generasjonene er de borte for alltid. Å oppkalle barn etter forfedre er en vanlig måte å ære forfedrene på. Man tror også de døde er forpliktet til å følge sine navnefeller innen samme blodslinje. Dette brukes også til å forbanne folk, ved å kalle dem navn av forhatte avdøde. Troen på forfedrenes kraft skal ha vært noe av grunnen til at Sarumseden oppstod, selv om den etter hvert strakk seg mye lenger enn tre generasjoner etter Sarum den Stores død.