Session 17 - "Riding the Railroad"

Ombord på det lange toget, F.A. nr. 3, reiser nå gruppen videre gjennom Gorgonkjeden på vei mot Vipar. De har en 15 dagers reise foran seg, og kan sette seg tilbake og slappe litt av. Aloro og Sauko benytter muligheten til å få en betalt omvisning av toget av en av de ansatte. De får også møte konduktøren, Laboran Va'Nasstyk, som er en veldig kraftig kar med heftig bart. De lærer litt om hvordan en dampmotor fungerer, og får se inni lokomotivet. Det er en ganske farlig reise forbi vanntanken, og Aloro holder på å miste det hellige symbolet sitt, men Sauko fanger den med en mage hand på mirakuløst vis. De fikk så snakket litt med en handelsmann med navn Errik von Wart, og konduktøren fortalte litt om noe som er kjent som skyggens time, under den totale solformørkelsen som kommer snart.   Noen dager senere gjør toget et stopp innom en liten landsby med navnet Otosiu (færdansk for "lat mann") for å fylle vann på toget. Her oppdagen gruppen av majoriteten av landsbyen lå og sov ved utspringet av en foss med navnen Sonopi. De testet litt ut, og fant ut at vannet hadde en sløvende effekt på de som drakk eller kom i kontakt med det. De bestemte seg for å utforske hvor kilden til dette vannet kom fra, og fant til slutt ut at den hadde kilde oppe i fjellene, i en hule der det lå en stor drage og siklet i den. Dette hadde de aldri sett før, og visste ikke helt hva de skulle gjøre, så de lot dragen være og gikk ned for å kurere og advare folk. De fleste lot seg kurere, og gikk ned i landsbyen, med unntak av én mann som nektet å gi slipp. Aloro brukte så litt tid på å kontakte Todd the fighter for å høre hvordan det gikk, og skapte seg et blikk inn i fremtiden, hvor han forutså en blokkade av toget.   Togturen fortsatte videre, og dagen etter kom den beryktede skyggens time. Solformørkelsen startet, og landet ble fylt av mørke. Toget stoppet og alle lys ble slukket. Gruppen spisset sine øyne og ører, og Alkár og Markus fikk øye på noe, flere mil unna ute på slettene, en stor helsort skikkelse som bare vandret. Etterhvert som solformørkelsen tok slutt, og verden fikk lyset tilbake, var det ingenting å se.    Noen dager senere kom blokkaden, og Aloro fikk advart konduktøren akkurat i tide til å stanse toget. Det var en stor stein, som Jernhanskene ble bedt om å sprenge vekk fra sporet, idet de ble angrepet av en gruppe hill giants (ås-kjemper?) som lå i bakhold. Etter en lang kamp, klarte de å ta hånd om alle sammen, og de fikk fjernet steinen. Toget var så tilbake på veien igjen, og noen dager senere nådde gruppen fram til Vipar. En lang, smal by, inneklemt mellom fjell og sjø.